Vi tar han
Jeg er overrasket over hvor omfattende, orkestrert og bred mediastormen som pågår nå om min ordbruk på et åpent foredrag den 21.04.2026.
De fleste synger i kor og vinkler saken ut fra kun ett perspektiv:
“Bassam Hussein har sagt noe uhyre stygt” og noen aviser nøler ikke med å invitere lokale politikere og rikspolitikere for å vise avsky og ta avstand. Som Adressa har gjort:
https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/m0MmxO/ntnu-professor-kalte-angrep-mot-israel-aarhundrets-vakreste-ting
Og nå i dag fikk jeg vite at en norsk jøde har meldt meg for politiet for hatefulle ytringer.
https://www.universitetsavisa.no/antisemittisme-bassam-hussein-hatefulle-ytringer/bassam-hussein-er-anmeldt-til-politiet-for-hatefulle-ytringer/456887
Jeg får vente å se foreløpig hva politiet gjør med denne anmeldelsen!
Jeg blir hengt ut i nesten alle riksavisene for et adjektiv som ble brukt i et åpent foredrag uten at avisene forteller eller belyser hele bildet, hele historien og hele konteksten. De bruker fangende overskrifter, vel vitende om at det er overskriftene som sitter igjen hos folk. Hele saken ble redusert til en verdifull clickbait for å få flere klikk, flere visninger og flere likes på SoMe.
Jeg repeterer igjen: Jeg betrakter ikke 7. oktober som en seier eller triumf, tap av uskyldig liv er dypt tragisk, og jeg ser virkelig frem til den dagen hvor gravejournalister, folkerettseksperter og internasjonale domstoler får anledning til å gjennomføre en full og uavhengig etterforskning av alt som fant sted 7. oktober og i tiden etterpå. Det er grunnleggende at brudd på folkeretten skal etterforskes, uavhengig av hvem som begår handlingene.
Jeg har også skrevet en fullstendig redegjørelse for å belyse konteksten og bakgrunnen for uttalelsen: https://substack.com/@bassamhu/p-196399362
Jeg har presisert at adjektivet ble brukt for å understreke betydningen og konteksten rundt en hendelse (07. Oktober) sett fra perspektivet til et kolonisert og undertrykt folk – det palestinske folket. Jeg holdt foredraget som palestiner for å belyse det palestinske perspektivet på det som foregår i Vest-Asia nå. Ordet ble brukt for å fremheve de strategiske implikasjonene av hendelsen, særlig knyttet til det palestinske folkets fremtid, samt de bredere konsekvensene for regionen og maktstrukturene i Vest-Asia. Jeg beskrev, fra mitt perspektiv, hva denne dagen har gjort med Israels selvbilde som en uovervinnelig makt i Vest-Asia. Valget av adjektivet var uheldig. I etterpåklokskap kunne jeg også ha valgt et annet ord. Dette har jeg sagt i mine samtaler med både VG og Adresseavisen.
https://www.vg.no/nyheter/i/16vLrM/ntnu-professor-kalte-7-oktober-aarhundrets-vakreste-ting
https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/e7zjmM/omtalte-7-oktober-angrepet-som-den-vakreste-ting-i-dette-aarhundret
Med unntak av VG virker avisene ikke særlig opptatt av å belyse noe av konteksten rundt foredraget der adjektivet ble brukt. De klipper og limer fra hverandres tekst ukritisk til kildebruk. NRK legger ut en sak om meg og tar kontakt med meg 24 timer etter at de har lagt ut saken på nettet for å spørre hva jeg tenker om det de skrev. Har fått forespørsel fra en redaktører som krevde “omgående” svar på spørsmål han sendte på en søndagskveld kl. 20:36. Avisene er stort sett ikke opptatt av å fortelle om min bakgrunn eller mitt folks historie og perspektiv etter over hundre år med kolonisering. Dette er en viktig dimensjon i saken, og den må ikke rives bort.
Redaktørene lar være å anerkjenne at historiske hendelser kan romme flere perspektiver og belyses gjennom ulike linser. Den samme hendelsen kan oppleves ulikt av ulike folkegrupper, avhengig av hvem det gjelder, hvordan den ble erfart der og da, og hvordan den huskes i ettertid. Igjen understrekes det heller ikke at dette ble sagt av en palestiner i et foredrag om situasjonen i Vest-Asia – der Palestina faktisk ligger.
Alt dette forsvinner. Er det ønskelig at det norske folk kun skal presenteres for én fortelling? Én bestemt konklusjon og ett bestemt tankesett – uten at hele historien brettes ut, og uten forståelse for hvordan ulike folkegrupper opplever den forskjellige?
Den norske pressen er så opptatt av ytringsrom og ytringsfrihet. Men med en gang en palestiner uttrykker og bruker et uheldig adjektiv, slutter avisene å være opptatt av at et ytringsrom også må tåle ulike, følsomme og til og med ubehagelige perspektiver og uttrykk. Vi ble alltid servert at gode ytringsrom må også tåle ord som provoserer. (ref. Koranbrenning midt i Trondheim sentrum med politibeskytelse). Dette perspektivet har også forsvunnet i mediastormen. Derfor er jeg glad for at dette ble tatt opp på UA med Cecilie Hellestveit og Anders Ulstein.
Det er vanskelig å ikke se hykleriet i norsk presse når jeg blir stilt til veggs for et adjektiv, mens en hel stat ikke holdes ansvarlig for sin utøvelse av folkemord. Å gjøre det så skremmende å uttrykke seg fritt innenfor det som norsk lov tillater, er ikke bare belastende – det er også skadelig for hele samfunnet.
En venn av meg skrev noe jeg ønsker å dele:
«Maktens privilegium er ikke bare volden. Det er retten til å bestemme hva den koloniale volden skal kalles, og hvilke ord de undertrykte får lov til å bruke når de beskriver den. Ingen andre ofre for folkemord blir bedt om å moderere språket sitt for å skåne bødlene.»
Det store bildet i denne mediastormen har forsvunnet helt. Konteksten har forsvunnet. Evnen og viljen til å akseptere at en hendelse kan oppleves og tolkes ulikt av ulike folkegrupper har forsvunnet. Forståelsen av maktstrukturene i narrativet og skillet mellom okkupert og okkupant har forsvunnet. Den personlige konteksten har forsvunnet. Alt er redusert til noe så enkelt som:
«Vi tar han.»
Bassam Hussein
Trondheim 06.05.2025